Naa er vi paa Playas og storkoser oss i varmen! Det er deilig sol, og strand og bading som er foersteprioritet. Likevel ligger det et ubehag langt nede i oss, alle fem. Paa loerdag reiste vi fra vaart elskede Cañar - det var virkelig ikke goey. Vi fikk tatt skikkelig farvel med alle sammen, saa det var bra, men det gjorde vondt - det er vi enige om alle sammen.

Forrige loerdag hadde vi tenkt at vi skulle ha en liten avslutning for ungdomssgruppa. Vi hadde kjoept inn en del digg og koste oss sammen med gjengen. Etterpaa ble de med oss hjem saa hang vi litt der og. Det ble litt styr,  men alt i alt en vellykket kveld. Ungdommene setter pris paa aa besoeke oss i det store og interessante huset! Paa soendagen var det siste dag i kirken og vi tok paa oss tradisjonelle klaer (pollera og ponsjo) og hadde forberedt noen avskjedsord. Det var veldig koselig og alle i kirken sa de ventet oss tilbake! Resten av uka brukte vi mye tid sammen med ungene paa skolen. Vi tok masse bilder, og saa film i de fleste engelsktimene for aa gjoere noe goey den siste uka vaar. Vi besoekte ogsaa vertsfamiliene vaare en siste gang, og fikk sagt hadet til dem. Fredagen, siste dag paa skolen, var veldig trist. Vi fikk en slags avskjedsseremoni av laererne og det var veldig hyggelig, men da vi soerget for aa faa den siste klemmen av "favorittene" blant barna, ble det veldig trist. De er saa nydelige alle sammen, og de har virkelig satt spor i hjertene vaare. Paa ettermidagen hadde ungdommene planlagt enda en avslutning for oss, og vi var invitert hjem til familien til han ene i ungdomssgruppa, sammen med resten av ungdomsgjengen. Vi tok med oss vaar del, de tre andre norkse hadde stelt i stand skikkelig nork kakebord og greier, og det ble virkelig en storslagen fest med altfor mye mat, dansing og mye moro. Det var helt herlig aa ha en skikkelig kveld med den gode ungdomsgjengen, og denne familien som vi har vaert med en del og blitt veldig glade i. Dagen etter var det siste ungdomsgruppe, og igjen ble det tatt masse bilder og det ble veldig trist paa slutten da vi sa hadet. Vi har blitt veldig glade i alle ungdommene, og det var veldig trist aa si hadet til de tre andre voluntoerene ogsaa som vi har faat saa god kontakt med. Jeg tror vi alle tenker vi maa tilbake til Cañar og gjengen!

Naa nyter vi som sagt de siste dagene i dette fantastiske landet paa stranda. Det blir veldig trist aa reise, men saa klart blir det deilig aa komme hjem igjen ogsaa! Det skal bli godt aa treffe alle herlige paa GUS og venner og familie hjemme. Saa kan vi jo ogsaa nevne at det er en del ting vi savner ogsaa:

- én dyne, og ikke fem tepper som glir fra hverandre hver, bidige natt.
- deilig, norsk grovbroed!
- aa drikke vann fra springen
- melk paa kartong og ikke i pose
- en aarstid til dagen, og ikke alle fire paa en gang
- aa sitte sammen med vertsskapet naar vi blir invitert til middag
- aa kunne forsyne seg selv og ikke gaa sprekkferdig fra middagsbordet etter aa ha blitt servert altfor mye!
- aa vaske klaer i vaskemaskin og ikke for haand
- aa vaske ull med Milo og ikke Head&Shoulders

Det skal bli godt aa komme hjem og, men vi kommer til aa savne landet, Cañar, huset, barna, ugdommen, og alt som er med dette landet - veldig mye!

Over og ut, neste gang vi snakkes er vi i Norge - Tenk paa det ;D

Na har vi vaert paa Mushuk Kawsai i over tre maaneder. Vi har undervist i engelsk og gym, og tatt paa oss litt rollen som miljoearbeidere i tillegg. Miljoearbeiderrollen har gaat ut paa aa vaere til stede paa skolen, for baade laerere og barn, utenom timene vi har hatt. Barna har loept rundt oss til alle tider (til laererenes frustrasjon et par ganger) og vi har lekt oss slitne i baade kropp og hode hvert friminutt.

Barna her er nydelige. Alle er nydelige, vil vi si, men barna har noe helt eget ved seg. 

Barna soeker mye kontakt. Mange paa grunn av at foreldrene er i USA og de foeler seg forlatt, men mange ogsaa bare fordi. Heldigvis har vi massevis av leker aa leke, massevis av sanger aa synge og massevis av klemmer aa gi. Barna synes det er helt fantastisk aa bli kilt, og selv om de sier stopp, naa er det nok, ler og hyler de naar vi gaar til kilekamp enda en gang. Barna elsker dyrelyder og elsker aa sitte paa fanget og hoere oss imitere fugler, tigre og aper. Barna elsker sang og musikk. Hvilket spraak det synges paa er ikke saa viktig, saa lenge de faar sitte paa fanget og hoere oss synge. Noen begynner ogsaa etterhvert aa synge med. Barna elsker eventyr. Enten vil de ha boka og lese selv, eller saa er de fornoeyde med vaar gebrokne spansk. Barna elsker aa loepe og bli fanget, og de elsker aa loepe og fange oss. Litt vanskelig naar noen av barna er raske som bare det, og vi sliter fortsatt med aa loepe her i hoeyden, men goey er det! Barna faar aldri nok av aa bli snurret rundt, og jo fortere det gaar, jo bedre er det. 

Barna smiler, og ler. De kommer paa skolen, og er ofte braakete i timene, men plutselig betyr ikke det saa mye lenger. De leker med hverandre, og de leker med oss. De spoer og er nysgjerrige, akkurat slik barn skal vaere. De blir lei seg, og de lar seg troeste. De er rampete, og de kan si unnskyld. De klemmer paa hverandre, og de klemmer paa oss. Det blir aldri for mye klemming!

Barna her har tatt opp en stor plass i vaare hjerterom, og det blir hardt aa reise. Barna paa Mushuk Kawsai kommer vi til aa savne veldig, og vi haper nye voluntoerer og andre mennesker de vil bli kjent med er gode mot dem. Jesus, pass paa dem alle sammen.

. 
 

Heisann!

Vi er veldig lei for at vi er så dårlige å blogge, men det blir plutselig ikke like lett når vi ikke har internett i huset. Nå er vi endelig på besøk hos de nydelige søstrene Olsen, og får låne internett hos dem litt. Vi har spist masse god mat, og koser oss i godt lag så gjør dere klar for et heidundrande oppdateringsinnlegg!

Først av alt så må vi fortelle om ferien vår! Etter eksamensuka hadde vi nemlig to uker med fri fra skolen (de prøvde noe nytt i år med ferie i februar i stedet for juleferie..) og da var vi klare for jungeltur! Til nå hadde vi opplevd strand, fjell, by, og det meste, så vi gledet oss veldig til å se hva mer Ecuador hadde å by på i form av jungel. Vi reiste til Baños først og hadde en avslappende dag med god mat og varme bad. Dagen etter dro vi til Misahualli og lekte litt med apekatter (ikke i dyrepark, men "tamme" apekatter som løp rundt og stjal flaskene våre), og på kvelden var vi klar for å dra lenger inn i jungelen. Vi kom fram klokka fem om morgenen og fikk en eventyrlig tur i kano, bort til hyttene vi skulle bo i, i grålysningen. De neste dagene var fylt med lange turer inn i jungelen; mange dyrelyder; leking med en tam tucan som hang rundt hyttene vi bodde i; masse god mat; tur ut i kano for å se på krokodiller (noen av krokodillene gikk til og med til angrep på kanoen, det var kult!); pirajafisking; og herlig "chilling" i den gode, klamme varmen! Turen hjem fra jungelen er ikke verdt å nevne en gang, uten om at det tok 24 timer....
Dagen etter vi kom hjem fra tur, var vi klare for karnevalsfeiring. Fredagen gikk vi i parade i Tambo, sammen med lærerne fra Mushuk Kawsai, ikledd tradisjonelle klær - guttene i ponsjo, og jentene i pollera (skjørt). Det ble lek med karioka (en slags skumspray), og maizena mel, og helstekt gris til middag. Lørdag var det mer lek med ungdommene fra kirka oppe der vi bor. Mer karioka, maizena, pluss gjørme og masse kaldt vann! Søndag, etter kirka, gikk vi rundt i Cañar der det ble enda mer lek, denne gangen med alle sammen i hele Cañar, og nok en gang med karioka, maizena, ettellerannet blått pulver, og igjen masse, masse kaldt vann. Mandag fikk vi en pause fra all lekingen, utenom Kathrine som var på besøk hos vertsfamilien i Cuenca der det ble enda mer lek og kaldt vann! Og tirsdag var siste dag med bursdagsselskap for en i ungdomsgruppa, der både små og store var med på leken. Og all denne leken foregikk med veldig, veldig kaldt vann, og ikke noe varmt vann i dusjen vår heller. Så det ble litt forkjølelse på hele gjengen, men karnevalsfeiringen var helt FANTASTISK.
Siste delen av ferien reiste vi på tur igjen. Broren til Sigurd var på besøk, og vi reiste opp til Tambo torsdag morgen og var råklar for ei helg i Baños. Da fire busser kjørte forbi oss, ombestemte vi oss og reiste andre veien, til Loja/Vilcabamba i stedet. Vilcabamba var herlig med deilig sol, god mat og en helt insane ridetur! Vi var fire timer på hesteryggen der vi klatret opp et fjell, badet i en foss, galoperte på 30 cm breie stier, klatret ned et fjell og var i full galopp i en halv time - etterpå var vi en helt syk opplevelse rikere og veldig mørbanka i rumpe og lår.

Ferien var utrolig spennende og opplevelsesrik, men vi syntes alle det var herlig å komme tilbake til ungene på skolen. Vi er kanskje litt leie av å undervise alle de bråkete små, men de er utrolig herlige og vi kjenner vi kommer til å savne dem nå når vi bare har 8 dager igjen på skolen.

OG, en siste ting som må nevnes: Vi har vært i bryllup! Til Karoline (norsk) og Carlos (ecuadoriansk). Det var et helt nydelig bryllup og vi ønsker det lykkelige brudparet all lykke til!

Chao! 

Heisann! 

Ja, vi lever og har det bare bra! Vi har bare ikke internett så altfor ofte så derfor blir det litt få innlegg.

Men vi stortrives fortsatt veldig godt her oppe i fjellene! Vi driver fortsatt på å prøver å lære barna engelsk, vi henger en del med ungdommene i helgene, og chiller'n med inTreatment - sykt bra serie! 

Siden sist har vi jentene øvd veldig mye på en veldig enkel marsjering-with-a-twist, for så å være med i en parade i teite 'cheerleading'kostymer. Både Kathrine og Jens har klart å vrikke venstrefoten og Jens, in company with Martha og Lars, fikk en heftig tur til tre ulike sykehus i crazy-tilstander ambulanse (det var ikke mer alvorlig enn at han kunne gå på den et par dager etterpå, så ingen grunn til bekymring). Vi var i La Troncal med ungdomsgruppa i et badeland midt ute i bananplantasjene. Vi henger fortsatt mye med de superduperuber kule søstrene Olsen. Vi har endelig fått sjekket ut Ingapirka - i dårlig vær og tåke - men det var gøy. Vi har kjøpt oss tradisjonelle indianerklær - jentene med skjørt, bluse og hatt, og gutta har skaffet seg poncho, skjorte og hatt. Elevene på skolen har hatt eksamener forrige uke og denne uka og vi er ekte norsklærer strenge. OG teamet er komplett - Sigurd har kommet!!!! Han strotrives han også og går med et stort glis det meste av tiden.

Så vi har det bra, har du?

 

Nå er det lenge siden vi har oppdatert, så nå tipper vi dere er spente på hvordan det går.

Siden sist har vi vært ute på eventyr, og oppdaget Ecuador.

Lille-julaften feiret vi med med julekongen og grøt.

Vi kan betrygge dere med at den var god og søt.

På julaften spiste vi en kjempe-lunsj,

Martha er uenig, hun vil kalle det brunsj.

Etterpå var vi kjempe-stappmett.

Mens vi så tre nøtter til Askepett!!!!

Etter om og men ble det mat på ny.

Etterpå var vi tunge som bly.

Så ble gaver åpnet

og drømmer ble knust,

Mye var det jeg håpet

men alt jeg fikk var brus.(jens)

Lars fikk seg en Machete

Og spredde sin glede (Ikke sin vrede)

Martha og Kathrine fikk hver sin lue.

Så da ble det fred i kjøkken og stue.

Dagen etter gikk turen til Ecuadors hovedstad

Stemninga var god og glad

Vi sjekket inn på et hostal som var vel og bra

De ville vite hvor vi var fra

Vi svarte Norge.

Etter noen fine dager i Quito gikk turen videre.

Tro meg når jeg "siere"

Vi dro til Canoa

Og det stinka av skoa.

Der hadde vi noen fine dager med sol og strand.

Bading med høye bølger og varmt vann.

Etter to dager der stakk vi derfra

Du vil kanskje spørre "Til hva"?

Jo, vi stakk til Montañita

Som var veldig "bonita" (Vakker)

Der var det god stemning og høy musikk

Men ikke akkurat et sted for Vesle-Frikk

Litt slitne og trøtte kom vi oss til Guayaquil

Men vi kunne ikke gå hvor vi vil(le)

Time inn og time ut med kø

Helt til rompa til Lars ble rød (Ellen dasket han på rumpen uten forvarsel)

Ut på kvelden kom vi oss til Cuenca

Etter at kveldsmørket hadde seg senka.

Vi fikk slappet av og sovet ut.

Med dyne og put(e)

Hei!

Helt siden vi visste at vi skulle til Cañar, har vi fått høre at de innfødte her er veldig innesluttet og vanskelige å komme innpå. I noen tilfeller stemmer det kanskje, men det er ikke det inntrykket vi har fått.

Så langt har vi fått være med på ungdomsgruppa en gang, og to ganger i kirka. Ungdommene og menneskene ellers er helt  herlige, og vi føler oss ganske heldige som får lov å oppleve alt dette. Første gang i ungdomsgruppa kom vi uten helt å vite hva som foregikk, men etterhvert ble vi med på basketball og indoor (fotball ute på betongbane, med liten ball uten sprett). Etterpå var det sang og andakt. Det var veldig fint å se hvordan ungdommene her samles til møte, for synge sammen og ha andakt. Det var ei på 16 som hadde andakten, og det var utrolig fint å se at så unge folk blir utviklet til ledere og bryr seg om ungdomsgruppa. På slutten spurte de oss om vi snakket spansk og om vi kunnse tenke oss å ha andakten neste gang. Det var litt tidlig og spansken er fortatt litt haltende, men vi håper på å bli spurt igjen.

Kirken var veldig annerledes ifra møtet med ungdomsgruppa, men med de samme herlige folka. Folk hilste på oss, alle og en hver, og selv om vi ikke forsto noe (alt går på kichwa i kirken) var det en fantastisk opplevelse. Etter kirken daffet vi rundt i byen med ungdommene. Vi gikk og spiste, og gjorde ellers ingenting. Det var en veldig lett tone mellom alle sammen, og de ler og tuller mye, som gjør det lett for oss å henge med dem - selv om vi ikke forstår alle vitsene og slik, kan vi le med og ha det gøy. 

Vi gleder oss veldig til å bli bedre kjent med folk og komme mer inn i kulturen her.