Da begynner vi i her i El Tambo å gjøre oss klare for å returnere til Norge. I går hadde vi avsluttning med kaker og poppcorn på ungdomsgruppa. Deretter ble Martine og Marianne med på et møte i en av småkirkene. Møtet begynte kl. 20:00 og varte til 01:00. Det hele forgikk på  urbefolkningsspråket qetchua, så jentene forsto ikke så mye.

I skrivendre stund har vi to arbeidsdager igjen på skolen.  

Vi har så vidt begynt å pakke ned. Rune, Martine og Marianne har bokstavelig talt stappet sekkene sine, mens Isak ikke helt ser behovet med å pakke før det er helt nødvendig! Men andre ord, siste dag før avreise.

Vi flytter fra leiligheten vår i El Tambo om fem dager, altså fredag 09.03.2012. Da tar vi turen til Guayaquil, der vi skal se på arbeidet til både Normisjon og Misjonalliansen. Videre drar vi til kysten for å gjøre en siste innsats med brunfargen før vi drar tilbake til kalde Norge. Etter planen lander vi på Gardermoen lørdag 17. mars kl.16:10, norsk tid. Vi gleder oss veldig til å se alle igjen! Foreldre, søsken, familie, venner, medstudenter, lærere og alle andre! 

De siste fem dagene har vi tenkt til å gjøre følgede:

Mandag: Martine og Isak drar til Cuenca for å besøke vertsfamiliene sine, mens Rune blir igjen i Tambo for å fullføre regnskapet som skal leveres til GUS. Marianne blir også igjen i Tambo. Hun skal forberede middagen til dagen etter. I tillegg kommer en av guttene fra ungdomsgruppa på besøk! 

Tirsdag: Har vi invitert Rektor og familien hans på middag. Da blir det kjøttkaker, brun saus, poteter og grønnsaker. 

Onsdag: Nest siste dag på skolen. Pakking, mest sansynelig besøk og mer pakking. 

Torsdag: Avsluttning på skolen. Isak begynner å pakking og resten begynner med nedvasking av leiligheten.

Fredag: Blir vi hentet av en minibuss kl. 12:00. Deretter drar vi til Guayaquil. 

Heisann kjentfolk!

Her kommer en litt sen oppdatering om turen jentene på Team Cañar hadde til Loja og Vilcabamba :) 

29. januar dro jeg og Marianne i kirken vår i Cañar sammen med Ida og familien hennes før vi skulle dra va gårde. Det var siste gang vi fikk se de her i Ecuador. De skulle dra tilbake til Norge neste uke. Etter at gudstjenesten var ferdig sa vi ha det til alle sammen og begynte å gå oppover mot sentrum for å finne en buss som skulle ta oss til Cunca. Turen gikk raskt og vi fant fort en buss som skulle videre til Loja. Eller det vil si det er rimelig lett å finne busser her i Ecuador. Ser man hvitinger her i landet kommer de bort til deg med en gang og følger deg bort til der du skal kjøpe billetter eller der bussen står. Vi hadde en koselig tur som gikk raskt ved å lese, se på film, prate og sove. Vi fikk til og med se snø på veien! Kjempemoro ;) Skikkelig gøy å se. Jeg hadde ikke sett snø siden høsten i Norge, mens Marianne hadde fått opplevd snø når ho og Isak var på Cotopaxi. Når vi endelig var framme i Loja var det blitt natta og vi fant oss et greit hostal rett over veien for bussterminalen. Her sov vi en natt før vi tidlig neste morgen tok en buss videre til Vilcabamba, målet for reisen. 

Vilcabamba er en koselig by som vi begge ble veldig glade i. Her bruker de hester når de skal på butikken og er veldig mange som går med cowboyhatt og olabukse. Passer perfekt for oss hesteinteresserte jenter. Vilcamaba er en by som ligger ganske langt sør i Ecuador og som er bare et lite stykke fra Peru. Det er sagt at det er Ecuador sunneste by. Her er det ikke uvanlig at menneske blir 100 år og noen sier at man kan bli 120 og til og med helt opp til 135 år her. Man tror det er på grunn av vannet, klimaet, frukt og diett at menneskene blir så gamle her i forhold til andre steder i Ecuador. Byen ligger inne i en dal og har et fjell rundt seg som heter Mandango, "Den sovende inka". Det er sagt at Mandango skal beskytte stedet fra jordskjelv og andre naturkatastrofer.

Vi fant oss raskt et sted å bo, spiste litt mat før aktivitetene skulle begynne. Vi bestilte en 2-timers ridetur som vi skulle på. Her var det cowboy style og vi hadde westernsaler. Allerede det første minuttet kjente vi at dette kom til å bli gøy og noe annet en rideturene vi har hatt før. Og det ble det. Det ble en kjemegøy ridetur med masse galloppering ( for de som ikke er hesteinteressert betyr det at hesten løper fort). Vi rei oppover fjellet og fikk utsikt over byen, fikk se masse interesanne dyr og planter og hadde en koselig guide med oss. Hesten til Marianne var en skikkelig tulling og gjorde så og si hele Martine full at leire etter det første galloppsteget. Vi var begge strålende fornøyd med turen og hestene vi hadde fått. Etterpå det fant vi fram bikiniene og la oss til rette ved bassenget utenfor hostalet. Herlig med litt sol og sommer igjen. Senere ble tiden brukt til å spise middag, rusle litt i byen og se lit i butikker, gå på spa og rett og slett bare ha det koselig i hverandre sitt selskap! Fikk tid til å ta en liten juice til frokost neste dag, før turen begynte hjemover igjen. I Loja gikk forresten ikke bussen før 4 timer, så da brukte vi anledningen til å ta en tur innom frisøren begge to. Deilig med ny sommersveis. Ble en lang tur med 3 bytt av buss før vi endelig var i Tambo igjen. Første vi så når vi gikk av bussen var Isak på andre siden av veien. Kjempekoselig å se igjen et kjent fjes. Når vi kom inn i leiligheten stod Rune på kjøkkenet og laga mat. Ikke si at vi ikke har gutter som ordner til her altså. De hadde og hatt en kjempebra helg her i Tambo! 

Jeg tror vi avslutter dette innlegget med å si borte bra, men hjemme best;)  Vi liker å være på ferie, men er vedlig godt å komme hjem igjen og bli samlet hele familien igjen og!! Hva man kan klare å opplve på bare 2 dager eller hva?

Takk for en herlig tur!! Ecuador er et flott land :) 

De siste tre ukene har vi kun sett oppover her i Tambo. Vi har verken sett etter fly eller ufoer, men gamle damer med 10 litersbøtter. De står forholdsvis usynelig bak blodegardinene sine og lusker. Når de ser noen unge mennesker lirker de vannbøtta diskre ut gjennom gardinene og kaster. Hvis du treffer smiler de storfornøyd!

Forrige uke var det karnevalsparade her i den lille byen vår. Det strømmet folk til fra alle kanter for både å se på og være med. Vi som var nye på dette med karneval fant noen av elevene våre og fulgte etter dem. Siden vi ser forholdsvis utelandske ble vi selvsakt blinker for alt som ble kastet. Vannballonger, hvetemel, såpeskum på spruteboks, bøtter med vann og alt mulig annet rart. 

Selve karnevalstoget var veldig variert. Det var noen barn som danset i nasjonaldrakter, noen ungdommer som hadde kledd seg ut som sommerfugler og noen voksne hadde tatt frem den helt nasjonale drakten som bestod av saueskinsbukser og ponsjo! De hadde også en slags ullue på seg. Jeg tror det var litt varmt, for på denne dagen var det for en gangsskyld sol!

Etter å ha sett på hele paraden, fant vi skolen vår og ble med vi også. I det vi blandet oss inn sammen med elevene, tok det helt av! Elevene sprayet oss ned med skum fra alle kanter, mens lærerne kastet hvetemel . De gne det inn i både hår og i ansik. I tillegg sto en av de gamle damene klar med bøttene sine, og hun traff blink! 

Etter noen timer med lek og morro, gikk vi tilbake til huset vårt for å dusje. Mens vi gikk der kom det to ungdommer springende forbi oss. Vi skjønte ikke helt hvorfor, så vi fortsatte uten noen anelse om hva som kom til å skje. Ikke viste vi at de to var naboene våre som sprang alt de maktet for å komme føre oss hjem, slik at de kunne kaste enda litt vann på oss. 

Vi ante fred og ingen fare. Dermed slo vi av en liten prat med han vi leier leiligheten av før skulle til å låse opp døren, og.... PLASK! Der deiset det en 10 litesbøtte med vann over hodene våre. LItt småfebrilsk prøvde vi å få opp døren. Akkurat i det vi fikk den opp, ja, da kom det enda en 10 liter med vann flygende. Vi skyndte oss å lukke døren før vi sprang opp i leiligheten og snek oss ut på verandaen. Der lå det klart et lager med vannballonger som noen sekunder senere bombaderte de to uvitende nabogutter. Hele greia endte med at vi sto å kastet vann på hverandre fra hver våre varandaer, på hver vår side av gaten. 

Øyving og Signe, som fortsatt var på besøk under karnevalsdagene, var meget overrasket over hvordan karneval faktisk fungerte. Det var forsåvidt vi også, men vi kom fort inn i det! 

Nå i karnevalsperioden har de aller fleste butikkene holdt stengt, noe som vil si at vi ikke har handlet så mye. I dag har de fleste butikkene åpnet igjen, så nå skal vi snart ut på matjakt! I ettermiddag skal vi ha et møte ang. urbefolkningskulturen. Da kommer også jentene fra Cuenca-teamet på besøk. Det blir koselig! 

Til vanlig bor det to jenter og to gutter i leiligheten i El Tambo, men den siste uken har det kommet to gjester fra Norge! Signe og Øyvind. De er to studenter fra KVT (Kristen VGS Trøndelag). De er her for å se på skolen vi jobber på. De har nemlig et innsamlingsprosjekt på skolen som  samler inn penger til Mushuk Kawsay. Da vi fikk forespørsel om at de kunne bo sammen med oss, var vi først litt usikre. Tre trøndere på et og samme sted, vi tenkte at det kunne bli litt mye. Etter 30 sekunders betenkningstid svarte vi ja, og i ettertid har det vist seg at vi tok en fornuftig avgjørelse. 

Denne uken var det Valentines Day, og i den anledning skulle det feires. På skolen var det som vanlig et spesialprogram. Det gikk ut på at elevene skulle se på en film, høre på et par taler og spise mat. To av talerne var Signe og Øyvind. De snakket om hvorfor de var her i Ecuador. Veldig gøy å høre på! 

Deretter ble vi invitert inn på et klasserom. Der fikk vi kylling, ris, poteter, marsvin og kake. Mens vi satt der kom en av eleve bort med ballonger med tegninger av  Martine, Isak og Rune. Da Marianne ikke fikk noen ballong, påsto Rune at det var fordi hun var en alt for streng lærer! Noe Marianne var og er meget uenig i...

For å understreke at det faktisk var Valetines Day, spiste vi "Brennende Kjærlighet" til middag. Til dessert spiste vi rosa hjertebløtekake og røde hjerteis. Martine strødde tusenvis av små sølvhjerter utover bordet. Koselig! 

I går ble vi bedt på middag til rektors svigerfar. Han bor sammen med sin kone i en liten jordhytte et tykke utenfor El Tambo. Der fikk vi servert masse mat. Poteter, "måte", bønner, kyllingsuppe, marsvin og mye mer! Vi spiste oss så mette at vi var sikre på at vi kom til å trille derifra! 

Da var endelig dagen som vi alle hadde sett fram til lenge kommet. I over to uker har vi trent og øvet på å spille musikkinstrumenter og danse med trepinner. Timene med ordentlig undervisning var det ingen som brydde seg om. Her var det om å gjøre å få korpset til å bli mest mulig perfekt! 24. januar var dagen det skulle skje. Mandag 23. januar gikk Martine, Marianne og Isak for å være med på en siste øving før den store dagen og for å hente antrekket og instrumentet som skulle brukes neste dag. Det hadde vært en skredder på skolen og tatt mål av oss for å lage draktene. Martine og Marianne fikk nesten alt utstyret, mens Isak skulle få skjorta neste dag. Sko måtte han kjøpe selv i Cañar. Vi tok med oss klærne og tromma og gikk hjem igjen. Det var Isak som skulle få mest jobb til neste dag. Han fikk besøk av ei jente som og spiller trommer i korpset. Ho heter Lisbeth og skulle hjelpe han å gjøre tromma klar til neste dag. Da var det ut å kjøpe garn og så hjem igjen for å pynte tromma med rød og hvit tråd. Alt skulle surres med rød og hvit tråd. For en jobb og for et styr! Men etter at alle var flinke til å hjelpe til klarte vi å få den ferdig. Det ble nesten litt 16.mai stemning her. Alle gjorde klart det de skulle ha på seg til neste dag, dusja og var klare for en dag med musikk og tog.

Etter en god natt søvn var "flesteparten" klare for "Tambodagen". Rune stakkar var uheldigvis blitt syk, så han måtte holde senga idag. Vi andre gjorde oss klare med røde skjørt, finbukse, skjorter, trommer og gikk til "Mushuk Kawsay". Der fikk Martine og Marianne ordentlige drillpinner og hårbånd, mens Isak fikk skjorta som han skulle bruke. Alle var veldig spente og vi gleda oss til å starte denne dagen. Det tok litt tid, men etterhvert begynte det å samle seg mange skoler og folk ved hovedveien. Alle skolene hadde forskjellige farger og ting de skulle fremføre. Og så starta det hele. Martine og Marianne gikk foran som drillpiker og Isak kom bak sammen med gjengen som spilte trommer. Det var mange som var kommet for å se på og det var gøy å være med. I følge Isak så spilte de det beste de noengang hadde spilt og drillinga gikk og bra! Etter at vi var ferdig med det tror jeg at alle er enige med meg når jeg sier at vi er veldig glad for at vi fikk lov til å være med på dette her. Kjempegøy og masse bra folk og stemning! 

Ida og mammaen hadde kommet fra Nar for å se på oss og vi benytta oss av sjansen til å få litt hjelp av de. Mammaen til Ida er sykepleier og ho var så snill at ho fikk tak i litt medisiner og så til hvordan det stod til med Rune. Veldig koselig gjort og bra å få besøk av en norsk mamma igjen. Spesielt når en av oss er syk. 

Resten av dagen gikk til å se litt rundt i byen, være på tivoliet og spille kort sammen med ungdommene i leiligheten! Neste dag var det tilbake til jobb igjen. Da var festdagen over og vi kan starte å ha ordentlig dager med undervisning i engesk og gym. Men det er ikke lenge til det er karneval her i Tambo, så da blir det nok litt av hvert som skjer da og! 

Ha det bra for denne gang! Chao!

FERIE:

Nytt år, nye muligheter. Siden forrige blogginnlegg har vi hatt en to uker med ferie sammen med Cuencateamet. Disse ukene har vi blandt annet brukt i følgende byer:

Montañita - hvor vi tilbrakte to dager. Her sjekket vi ut strandlivet, noen prøvde seg på litt surfing og det ble selvfølgelig masse tid til shopping.

Puerto Lopez - hvor vi tilbrakte tre dager, inkludert nyttårsaften. Her var vi på en øy som var full av fugler, snorklet sammen med masse fisker, red på stranden, sjekket ut det som sies å være Ecuadors fineste strand og tilbrakte masse tid i det herlige vannet!

Deretter var det tid for den store bussreisen: Jipijapa, Santo Domingo, Ambato og til slutt Baños. Denne reisen brukte vi to dager på, inkludert en overnatting i Santo Domingo.

Baños - her tilbrakte noen fire dager, og andre fem dager. De to første dagene tilbrakte vi i jungelen, Amazonas. Der overnattet vi i bambushytter! Trygt tilbake i Baños tok vi en lang ridetur opp mot en vulkan. Den siste dagen hoppet Rune og Martine i sving-strikk, mens Marianne og Isak dro videre for å bestige vulkanen Cotopaxi.

Deretter var ferien over og vi vendte nesen hjem mot El Tambo.

HJEMME:

Vel hjemme igjen, møtte vi glade og fornøyde opp på skolen. Ikke visste vi at de neste to ukene skulle bli utrolig merkelige. Nå til uka er det nemlig et eller annet som skal feires her i El Tambo, Tambodagene kaller de det. Alle skolene skal delta, og det går selvfølgelig utover timaplanene. Over halvparten av dagen går med til å øve på spilling, masjering og drilling. Det har seg slik at alle skolene skal stille med hvert sitt "korps". Det består av en gruppe som spiller trommer, en gruppe som spiller klokkespill og en gruppe som driller. Som "plaster på såret" for at nesten alle timene våre går bort, får vi lov til å være med. Martine og Marianne driller, mens Isak spiller trommer.  Det er veldig gøy. I dag har vi hatt vår siste øvelse, før det braker løs til på Tambodagene til tirsdag.

Sånn generelt har det ikke skjedd så mye. Martine og Marianne har kjøpt seg "urbefolkningsdrakter". Rune er syk. Vi lager masse god mat, noe Isak setter stor pris på. Vi har gått en fjelltur med ungdomsgruppa, og begynner å få såpass god kontak med ungdommene at de kommer på besøk. I går feiret vi også bursdagen til en av ungdommene. Koselig.

BØNNEEMNER:

   - Ungdomsgruppa og møtene

   - Barna på skolen og skolehverdagen

   - Teamet, sånn generelt